En sommerdag i 1866 legger skuta Christiania fra kai i Oslo for å frakte 350 emigranter over Atlanteren.  

​

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Kapteinen, en optimistisk enkemann, kommer snart til å befinne seg i et desperat kappløp mot tiden for å unngå å tape alt han eier i et veddemål han har inngått med sin sleipe og manipulerende steward, Krøpen.  

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

Kapteinen's sønn, Nøtta, fortviler over farens spillegalskap, men finner trøst i et nytt vennskap med tiggerjenta Asta Morell som har sneket seg ombord som blindpassasjer.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Nøtta er den stolte eier av en Norsk-Engelsk ordbok og kvalifiserer derfor til å bli skutas språklærer.

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

 

Asta Morell blir beskyttet av Petunia von Vift, en styrtrik enkefrue fra overklassen. Hun er lei av snobbete beilere og fast bestemt på å kapre en "vanlig" mann. For å oppnå dette må hun lære seg arbeiderklassens tale og -væremåte, noe som ville vært umulig uten god hjelp fra tiggerjenta. 

 

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

Prøvelsene står i kø, og i løpet av overfarten må mannskap og passasjerer trosse stormer, takle vindstille, navigere i tett tåke, redde kvinnfolk som går overbord og såvidt unnslippe en kollisjon med et kolossalt dampskip. I tillegg må de takle truselen fra en usynlig "Jonas" som bringer forbannelse over de reisende. Det vil til slutt stå om sekunder, og ufine metoder vil både bli brukt og avslørt i den nådeløse kampen om skuta.

​

​

​

​

​

​

​

​

​

 

 

Dette er i grove trekk handlingen i familiemusikalen Dreaming of America. Låtene spenner fra sjømannsvals til funk, og er skrevet av Lars Kilevold med god teksthjelp av Arne Lindtner Næss. 

​

I 2025 er det 200 år siden det første norske emigrantskipet dro til Amerika. Man kan knapt forestille seg hvor omfattende emigrasjonen var.  Rundt hver tredje nordmann forlot hjemlandet i løpet av en 60 års periode. Begrenset ytrings og religions-frihet var en viktig årsak til at mange dro, men også økonomi var en viktig årsak til at mange forlot karrige kår i håp om å skape en bedre framtid over dammen.  Det er nå flere etterkommere av nordmenn i Amerika enn det er nordmenn i Norge, og det er derfor et usedvanlig tett bånd mellom disse to nasjoner.  

   

Denne viktige perioden av norsk historie fortjener å bli markert, og vi håper vi kan få til et samarbeid i inn og utland i 2025.